Tekst og foto: David K Andersen

Etter å ha sett Formula E for første gang i fjor, var vi usikre: Er virkelig dette bilsportens fremtid? Nå er Formel 1 for elektriske biler godt inne i sin andre sesong – vi reiste til løpet i Paris for å finne ut om ett års utvikling hadde satt fart på mesterskapet.

For et snaut år siden var jeg på den gamle Tempelhof-flyplassen i Berlin. Egentlig hadde allerede da Formula E mye gående for seg. Tett racing med mange forbikjøringer, fint opplegg rundt med alternative aktiviteter, baner i flere av verdens ledende byer og naturligvis medvinden det er å kjøre med null utslipp.

Dessverre syntes jeg det manglet litt på både fart, folkeliv og stemning – Formula E skal være det råeste av racing med elektriske biler, et svar på Formel 1. Der nådde de ikke helt frem. Men jeg likte konseptet, og skjønner at man ikke kan trylle frem hverken popularitet eller høye hastigheter sånn uten videre.

Bilene
Den første sesongen kjørte alle med like biler. Fordelen er at racingen blir tett, ulempen at utviklingen ikke går så raskt den kan. Chassisene kom fra Dallara, motorene fra McLaren, batteriene fra Williams og 5-trinnskassene fra Hewland.

I denne andre sesongen er det åpnet opp for valgfri drivlinje. Motor, inverter, girkasse og kjølesystem kan bygges selv, mens chassis og batteri beholdes uendret. Under kvalifiseringen yter bilene 200 kW (272 hk), mens de i løpet har makseffekt på 170. 0-100 går på 3 sekunder og toppfarten er 225 km/t.

Alle kjører med samme dekk – et 18-tommers mønstret racingdekk fra Michelin. Den franske dekkprodusenten satser hardt på mesterskapet og skal være eneleverandør i tre sesonger til etter denne. Motorsport-sjef Pascal Couasnon sier det viktigste aspektet ved firmaets motorsportsatsing er å gjøre nye erfaringer og innhente kunnskap de kan overføre til vanlige gatedekk. I motsetning til andre formelbilmesterskap kjøres det her med 18-toms lavprofildekk, ofte i bygater. Dermed blir avstanden til vanlige bildekk mindre og Couasnon sier Michelin får mye nyttig input fra Formula E som de overfører til utviklingsavdelingen for gatedekk.

Har det blitt bedre?
Den umiddelbare forskjellen mot fjoråret er betydelig flere sponsorer. Ikke bare har gigantene Renault, DS og Audi involvert seg, det virker til å være mer fart i alt. Serien går fortsatt i minus, men Formula E-sjef Alejandro Agag sier at interessen for akjser i mesterskapet er større enn hva som er tilgjengelig. Et godt tegn.

Og så Paris da. Med unntak av noen få år etter andre verdenskrig, har det ikke blitt kjørt billøp her siden 1898. Og som ikke det skulle være nok, gikk banen rundt det historiske og enorme Les Invalides-komplekset midt i byen – et militært anlegg som ble påbegynt i 1670. Fantastisk med en slik storslått bakgrunn, og dessuten helt umulig med noen annen serie enn nettopp Formula E. Paris by har store ambisjoner om å redusere forurensende trafikk, blant annet vil alle biler fra 1997 og eldre bli forbudt i sentrum fra og med juli i år. Racing med elektriske biler passer naturligvis perfekt inn.

20 000 billetter var lagt ut for salg til en rimelig penge. De ble raskt revet vekk, men hvem som helst kunne egentlig gå bort til banen og ta en kikk – de bare så litt mindre. Og det var det mange som gjorde. Jeg har ikke oppdrevet noe totalt besøkstall, men det må ha vært betydelig.

Folkelivet i Paris denne gangen var noe helt annet enn hva jeg opplevde i Berlin i fjor – her har det virkelig skjedd noe siden sist. Mye er nok ett års markedsføring av serien og ennå flere kjente førere enn tidligere. Formule E er blant annet svært gode på sosiale medier – hundre ganger bedre enn Formel 1. Samtidig traff naturligvis plasseringen midt i byen perfekt.

Selve racingen hadde også tatt seg opp. Hastighetene er som før ikke i nærheten av Formel 1, men racingen er bedre enn noen gang. Og med smal og litt knotete bane blir det litt mer spektakulært enn det egentlig er. Du kommer dessuten ganske nære bilene, noe som gir bedre fartsfølelse.

På tross av en viss utvikling på den tekniske siden med noen flere uregulerte tekniske områder på bilene hvor de ulike teamene kan finne egne løsninger, snakker vi fortsatt på mange måter en enhets-serie hvor bilene er omtrent like raske. Sammenlignet med andre internasjonale toppserier, er de nokså enkle i konstruksjonen, og de mangler både vinger og fart til i særlig grad å kunne generere downforce.

Resultatet er stadig sladding og veiving hit og dit. Det er helt tydelig at det å bomme på bremsepunktet betyr det samme som å bli forbikjørt, og dessuten virker bilene lettkjørte og enkle å korrigere midt i svingene. Dermed er racingen virkelig underholdende, og det eneste som ødela Paris-løpet var en avkjøring noen runder før slutt som medførte målgang bak pacecar. Lucas Di Grassi vant løpet, men det lå an til en knallfight mellom de bak om resten av podiet.

Pacecar er en ladbar hybrid, du har et slott i bakgrunnen og i pitlane trikser en fyr på BMX. Formula E er ikke som andre.

Ok, dette er ikke the pinnacle of motorsport. Det er ikke raskest, mest spektakulært eller livsfarlig. For oss som er langt inne i bilsportens verden og forventer hundrevis av hestekrefter, hastigheter over 300 km/t og motorlyd som borer seg gjennom hele kroppen, er Formula E nesten litt rart.

Men det er oss, og vi er ikke folk flest. Folk flest reiser ikke langt inn i skogen et bortgjemt sted for å se rally eller rallycross, og selv om Formel 1 og mange andre former for motorsport tiltrekker seg hundretusenvis av mennesker, er det fortsatt ikke folk flest. Det er her Formula E finner sin plass. De ber ikke folk komme langveisfra for å se, de tar med racingen dit folk er.

Suksessen er utvilsom. TV-kanalen CNN hadde en interessant sak hvor de gikk rundt omkring baneanlegget og spurte Parisere om hva de syntes. Responsen var overveldende positiv. Folk var stolte av å ha løpet i byen sin, de sa de lærte mye om motorsport, at de syntes Formula E viste hva fremtiden byr på, at de fulgte løpet via sosiale medier, at de nå forsto hva racing var og hvilken spennende fremtid elektrisk bilsport gir. Ingen snakket om mangel på lyd eller fart.

Det fortsatt en del utfordringer å ta tak i med Formula E. Utviklingen fra i fjor har imidlertid langt på vei snudd meg. Og jeg tror vi må slutte å sammenligne Formula E med Formel 1, de to kommer aldri til å bli sammenlignbare. Formula E dreier seg om noe annet og jeg håper flere storbyer ser hvor vellykket dette kan være. Tenk en runde midt i Oslo, i Roma, eller på Manhattan!