Tekst og foto: David K Andersen
For bilentusiaster er dette en av de mest etterlengtede bilene på lenge. Stadige utsettelser har ikke akkurat minsket interesse og spenning i forkant av lanseringen. Vi må fortsatt vente litt med første prøvekjøring, men på bilutstillingene i Genéve og New York de siste ukene, har vi fått mulighet til å kikke nærmere på den, prøvesitte og få et inntrykk. Slik er Alfa Romeo Giulia.
Dette er et nærmest mytisk bilmerke. Få om noen har mer spennende bagasje og større potensiale i varemerket sitt. Historien forteller om fantastiske personligheter, verdensledende motorer, suksess i motorsport og design andre bare kan drømme om.
Vi snakker doble overliggende kamaksler allerede i 1914, elektrisk innsprøytning i 1940 og på 50-tallet tok Alfa ut opp til 100 hestekrefter i sine små 1,3-liters twincam-motorer (i vanlige gatebiler). Konkurrentene lå flere tiår bak. Historiens kanskje mest kjente motor og bildesigner, Vittorio Jano, jobbet mange år hos Alfa, Enzo Ferrari jobbet for dem før han begynte for seg selv, og italienske designhus som Bertone og Zagato har sørget for noen av verdens absolutt vakreste skapninger opp gjennom.
Alfa Romeo var selvfølgelig supertidlig ute med sportssedaner. I dag er det kanskje BMW som forbindes mest med biltypen, men skulle du ha en kul firedørs bil på 60-tallet, var det ikke mange som kunne måle seg med Giulia fra 62. Den kom i en rekke utgaver, for eksempel med en 1,6-liters twincam med to doble 40 mm Webere og 110 hk. I dag har fortsatt 1,6-litere uten turbo rundt samme effekt. Motorene var i aluminium og bilene veide bare 1000 kg.
De hadde dessuten 5-trinns girkasse og ekstremt lav luftmotstand for sin tid med Cd-verdi på 0,34. Skivebremser på alle fire hjul, tilnærmet 50/50 vektfordeling og en rekke andre detaljer gjorde Giulia til et forbilde for alle som ønsket å bygge sportslige biler.
Den siste mellomklasse-sedanen fra Alfa med bakhjulstrekk var 75 på 80-tallet. I 1992 tok 155 med fantastisk design over, og i 1996 tok 156 verden med storm. I 2004 var skarpe og vakre 159 på plass, og det er det siste fra Alfa i denne klassen. Siden 2011 har det ikke blitt laget mellomklassebiler hos den italienske fabrikken.
Men nå er det altså endelig snart klart. Giulia tar over der 159 slapp, den har fått tilbake bakhjulsdriften, og skal ta opp kampen med Audi A4, BMW 3-serie, Jaguar XE og Mercedes C-klasse.
I juni i fjor viste Alfa litt av Giulia da de såvidt dro teppet av Quadrifoglio-versjonen med 510 hestekrefter. Så ble det stille igjen, men i Genéve viste de endelig de vanlige produksjonsklare modellene for publikum.
Jeg er som kjent særdeles glad i italienske biler, det står blant annet en Alfa i garasjen, så forventningene var store i forkant av første gjennomgang av bilen i levende live.
Totalt ble det første møtet særdeles positivt, men la meg ta litt negativt først. Jeg synes nemlig designet ikke helt leverer samme klasse som forgjengerne. Da 156 kom på 90-tallet var den helt utrolig i alt. Både linjer, detaljer og interiør hadde design vi aldri hadde sett maken til. 159 skjerpet inn ytterligere – det er vanskelig å komme på en vakrere stasjonsvogn, og den holder seg fantastisk den dag i dag.
Giulia derimot, er betydelig snillere og rundere i kantene. Proporsjonene er glimrende – alt ser riktig ut og den har en sånn kompakt og sportslig form jeg virkelig liker. Visse partier og noen detaljer synes jeg imidlertid blir bittelitt ukarakteristisk. Jeg tenker på de bakre bilsidene som rett og slett mangler litt form, og fronten som er ganske avrundet og gjerne kunne vært sintere. Kanskje er det dette som skal til for å fenge bredt – jeg vet ikke.
Innvendig får jeg imidlertid en gedigen opptur. Design, materialer og kvalitetsfølelse er glimrende. Jeg føler virkelig jeg sitter i noe helt spesielt og overraskende nok står den ikke tilbake for de beste i klassen. Bare se på interiørbildene. Infotainmentskjermen på 8,8 tommer er integrert i midtkonsollen på en særdeles stilig måte – beste jeg har sett på lenge. Den styres dessuten av et hjul foran armelenet, ala BMW.
Sittestillingen virker til å være optimal, rattet er kanonfint å holde i og det er mange positive inntrykk, eksempelvis de enorme girhendlene – her skal det kjøres!
Fra starten av kommer Giulia med 2,2-liters diesel på 150 eller 180 hk, enten med 6-trinns manuell eller 8-trinns automat. Det kommer også en 200-hesters bensinturbo og naturligvis den Ferrari-utviklede V6 turboen på 510 hk. Sistnevnte med manuell girkasse og den mest direkte styringen på markedet – herlig. 180-hester dieselen veier bare 1374 kg og bilene har 50/50 vektfordeling.
Vi er ikke helt sikre på når Giulia er på plass i Norge, men antar mai eller juni. Vi kommer tilbake med kjøreinntrykk så snart vi er på plass i førersetet!
