Test: Opel Corsa 1,0 Premium

Av Vegar Bjørge

Opel Corsa har kommet i ny drakt og med ny og spennende motor. Sistnevnte er fortreffelig og sterkt etterlengtet. Før visste jeg ikke hva som var galt med Corsa. Nå vet jeg hva den manglet. Bilen ble lånt i påskeuken og da blir det en spesiell test. Med ekstra tid til rådighet, ble det flere mil enn vanlig i ukens testbil.

Med en gang man setter seg inn i Corsa oppdager man at dette er en ny bil. Instrumenter og infotainmentskjerm er tydelige og store. Det er viktig. Det er minimalt med knapper, ihvertfall ser det slik ut, og en god del styres fra ratt eller den trykkfølsomme skjermen. Nede i midtkonsollen har man 3 hjul som styrer klimaanlegg og varme. Dashbordet har fått to farger og virker ekstra påkostet. Her er det ikke alt for mye hardplast og det som er kan man fort overse. Setene har delskinn og er gode å sitte i selv om sittedynen blir kort. Dette er vanlig i småbiler og slik må det være om de bak skal ha særlig benplass. Plassen bak er god og man kan sitte 2 voksne på lengre turer, om man da ikke har komfortbehov i stresslessklassen. Takhøyden er bra og man har god utsikt ut av sidevinduene.

Man finner seg fort en god sittestilling og både sete og ratt har tilstrekkelig med innstillingsmuligheter i de fleste retninger – som sjåfør i Corsa har man veldig lite å klage på. Jeg finner fort knapper og brytere som brukes ofte, og de sitter på logiske steder. Dette skjønner jeg blir et trivelig bekjentskap.

Jeg har egentlig aldri vært noen småbilfan ala David og derfor sliter jeg ofte med entusiasmen når jeg skal ut å teste denne typen bil. Dette har forandret seg, for småbiler har blitt mer enn det de en gang var. Nye Corsa har tatt 7-mils steg i forhold til utgående modell, og den var heller ikke dårlig. Når jeg nå også har kjørt en og annen konkurrent, skjønner jeg at det har skjedd en del i denne klassen og at Corsa virkelig skal få bryne seg. Og vi begynner testen med møtet med en stor konkurrent. Hyundai i20. Stor fordi den føltes hakket større enn Corsa og stor konkurrent fordi Hyundai i20 kommer til å ta sin del av markedet.

Jeg og Corsaen reiste til møtet med en stor dose selvtillit og jeg hadde mine tvil om at i20 kom til å være noen særlig match for Corsa. Jeg skulle ta feil. Selvtilliten var mindre etter timer med fighting, og såre og ømme muskler skulle stelles for å takle resten av påsken. Det ble ingen knock-out seier til Corsa, men trøsten måtte være at i20 var vel så mye mørbanket. To konkurrenter i tett fight som var så forskjellige som jeg forventet og som overrasket på hver sin måte.

Resten av fridagene handlet om å hente seg inn, og Corsa fikk noen fine dager med meg og fruen som sjåfører. Vi var enige om at bilen bare ble bedre og bedre desto mer vi brukte den. Lettkjørt i byen og trange gater, morsom på landeveien i krevende svinger og komfortabel i høy fart. Den føles sikker og trygg tross sin størrelse. Corsa imponerer i hverdagen og jeg overså fort den begrensede utvendige størrelsen. Barna satt helt ok i baksetet og var imponert over utstyret i den lille bilen.

Jeg la ned mange mil i Corsa og det som imponerte mest, var hvor stor i kjørefølelse den har blitt selv om den er ganske liten. Komforten er høy og på nivå med det man finner i klassen over. Den takler ujevn og humpete vei bra, og dette selv om det sportslige også er tatt godt hånd om. Den liker seg nesten over alt, men koser seg som fisken i vannet når den kommer til byen. For det er ikke til å komme fra at størrelsen passer bedre her enn andre steder – i forhold til store familiebiler og SUVer, er den en drøm når gatene blir trange og trafikken tett.

Den 3-sylindrede motoren på 1 liter gjør opplevelsen enda bedre. I Norge kommer den med 90 hk, mens man i andre land kan få den med 115 hk. Jeg tror ikke forskjellen er så stor. 90 hk oppleves tilstrekkelig og draget fra bunn er imponerende. Den gir seg litt fort, og etter 4000 omdreininger er det lite å hente. Bagateller vil nok mange si og jeg er helt enig! Bunndraget og mangel på vibrasjoner gjør denne motoren til en perle. De som vil ha turtall må nok til utlandet, eller kanskje vi etterhvert får en av de andre utgavene av motoren hit

Før man konkluderer med at dette blir en suksess for Opel, (noe det helt sikkert kommer til å bli) skal jeg nevne skjærene i sjøen. De er det en del av. Konkurransen er nemlig beintøff i småbilklassen og med nyheter som Skoda Fabia, Mazda 2 og nevnte Hyundai i20, har man litt å velge i om man vil ha noe ferskt. De etablerte gjør det også bra og VW Polo, Ford Fiesta, Toyota Yaris og Peugeot 208 er heller ingen dårlige biler. Så kan man også trekke frem de glemte, Renault Clio, Kia Rio og Citroen C3, som også fortjener mer oppmerksomhet enn de får. Tar man også med utvalget på øverste hylle, Audi A1, Mini og DS3, skjønner man at denne flokken med småbiler gjør det vanskelig å velge. Velger du å gå for Corsa, gjør du likevel et av de beste valgene.