Av David K Andersen
Foto: Ingvild Bekkesletten
Med 8 sitteplasser og et bagasjerom på størrelse med en 1-roms på Tøyen, tenkte jeg nei – jeg er ikke rett mann til å teste Opel Vivaro personbil. Ikke en gang kollega Vegar, med tre barn, kan utnytte denne bilen fullt ut. Her må det til noen med minst fem barn i hus – ikke en ungkar og bilidiot som strengt tatt kunne overlevd på en moped. Dermed gikk Bil og Motorbloggen til anskaffelse av en hel familie – inkludert mor, far, fem barn, ingen hund, men en campingvogn. Det ble det biltest av!
Min gode venn David (ja, vi heter faktisk det begge to – ikke vår feil), har gjennomgått visse prøvelser da det kommer til bil. At jeg i 1996 på det sterkeste anbefalte ham å kjøpe en Fiat Panda som var så dårlig at vi måtte dytte den tilbake til forhandleren etter prøvekjøring, har han nok kommet over. Siden den gang har det mer gått i plass – David og kona har nemlig fem barn, og da sier det seg selv at det å finne en passende familiebil ikke gir flest valgmuligheter. At han liker å kjøre bil, har ikke gjort saken enklere, men med Ford Galaxy av nyere modell i garasjen, er nok en noenlunde optimal kombo oppnådd.
Samtidig skjønner jo alle at da du skal inn med 7 personer og tilhørende oppakning, blir det ikke all verdens plass igjen. Så selv om familien er fornøyd med å kjøre stor flerbruksbil, har vi opp gjennom årene ofte diskutert alternativer, og da ofte i klassen over. Dermed ble det spennende for familien å teste ut Vivaro noen dager. Hvordan er det å slippe nøye planlegging og møysommelig pakking av bagasje? Hvordan liker barna seg i den? Og hvordan er det å kjøre så stor bil?
David, og kona Ingvild, tok med barna, hektet på campingvogna, og dro på tur. Her er deres opplevelse av bilen:
Midt inne i en flytteprosess med hus til salgs, nytt hus som skal klargjøres og en fullpakket hverdag på toppen, har vi sett frem til denne turen. Noen dager fri er godt, og både vi og barna gleder oss til å prøve ny bil. Vi har nok kikket på både Volkswagen Multivan og Mercedes V-klasse tidligere, men de blir dyre. Opelen derimot, koster «bare» litt over 500 000. Da blir den plutselig et alternativ.
Vi er vant til å både måle og veie bagasjen. Galaxyen er i grenseland både på plass og tilhengervekt da vi skal på campingtur. Ikke noe galt med den bilen, vi er veldig glad i den. Samtidig er det litt stas å kunne hive inn alt vi trenger i Opelen og slippe å tenke på verken cm eller vekt. Her er det bare å finne frem alt av barnevogner, støvler, regntøy, leker, stoler og bord, lempe det inn i bilen og reise avgårde.
Turen har vært planlagt en stund, og spesielt de tre yngste har telt dager og ventet spent. Da de på avreisedagen blir hentet i barnehagen med både bil og vogn, er gleden stor! Innfesting av barnestoler går som en lek med Isofix som standard, og det gir selvfølgelig en god følelse å vite at barna sitter trygt og riktig. På bakerste rad liker de to eldste seg godt og setter både pris på å få være «alene», samt detaljer som armelener mellom hvert sete.
Alle 7 er fornøyd med sittekomforten, setene virker godt stoppet og mer påkostede enn «benker» man ellers kan finne i denne typen bil. Det er også brukt ganske fine materialer ellers i innredningen, og det virker solid og bygget for å brukes. For barna er nok ikke sikten ut like god som i Galaxyen, men de klager ikke. Den ekstra plassen veier opp.
En ting vi legger merke til, er at det ikke er så mange rom og plasser å legge fra seg ting og tang i bakover i bilen. Vi tenker at om vi hadde kjøpt denne, skulle vi organisert med en kasse for hvert barn som de kunne hatt fast plass til under setene sine. Noe av det samme gjelder generelt for bilen. Det er så mye plass at vi noen ganger må lete litt etter det vi skal ha tak i. Dermed kan en viss plan i pakkingen likevel være smart.
I forsetene liker vi oss godt. De er gode å sitte i og det er masse plass på alle kanter. Sittestillingen er ikke som i en personbil hvor man sitter lavt og tilbakelent, men likevel ikke helt rett opp som i en tradisjonell varebil. Vi syntes dette var en bra mellomting.
Skjermen i midten av dashbordet som til vanlig gjør nytte som radio, musikkspiller og navigasjon, blir til ryggekamera da revers legges i. Å koble på campingvogna er en lek! Spørsmålet er hvordan det er å kjøre med så mye vekt i bilen og campingvogn da motoren er på 1,6 liter.
Det starter i alle fall godt. En av utfordringene med Galaxyen er at den krever mye turtall for å komme i gang med full opplasting og campingvogn. Den er nok høyt giret og mangler samtidig krefter på veldig lave turtall. Det er plagsomt både ved manøvrering med vogna, og i kø i oppoverbakke. Opelen er helt motsatt. Det er helt merkelig, men den bryr seg ikke om dette i det hele tatt og setter i gang uten å protestere uansett situasjon. Den føles virkelig lettkjørt.
Selv om motoren er liten i volum, yter den 120 hestekrefter og 320 Newtonmeter. Det er jo bra, og å holde følge med trafikken er ikke noe problem. Samtidig er det mye å dra på, så i kraftige moter, må girstanga brukes for å holde dampen. Stort pluss for at motorene er stille og gjør lite vesen av seg og at forbruket ser ut til å være lavt i forhold til størrelsen på bilen.
Galaxyen er såpass sprek i understellet at den føles tilnærmet som en personbil å kjøre uten henger og last. Vivaroen er så stor at den er ikke helt der. Komforten er det imidlertid ikke noe å si på, og med vogna på kroken er det veldig stabilt og fin å kjøre. Selv om bilen er stor, er den merkelig nok mer lettkjørt med campingvogn enn en mindre bil. Det føles trygt, og det setter vi pris på med så dyrebar last!
Utseendet er forresten noe vi liker. Kanskje er en av grunnene til at vi ikke kjører større bil enn vi gjør til vanlig er at vi er litt skeptiske til den typiske kassebilformen. Opelen har en kul grill som skiller seg ut, og så liker vi linjene under vinduene og lenger ned på bilsiden. De er på en måte annerledes, gir den særpreg, og skiller den fra typiske varebiler. Brunfargen var også en hit, den ser du ikke så ofte!
Tiden går fort på ferie, og etter å ha forsøkt seg på et iskaldt bad i Väneren ved Karlstad, shoppet, kost oss i vogna, spilt spill og kjørt bil, er vi plutselig hjemme igjen og det er tid for å oppsummere.
Vi synes prisen i forhold til plassforholdene er det største plusset. Vi liker også komforten, og selv om bilen er gigantisk på utsiden, er den egentlig superlettkjørt. Vi savner litt smårom og steder å legge fra seg ting, og med full last og campingvogn, kunne vi ønsket oss et større motoralternativ. Men da hadde vel prisen og forbruket flydd avgårde – det er ikke så lett det der. Skal vi, som storfamilie, oppsummere Opel Vivaro, blir det uten tvil disse fire ordene: Lett å leve med!
Ingvild og David
Priser utstyr og data
Opel Vivaro kommer bare i en utgave, den heter Premium og er utstyrt med en twinturbo dieselmotor på 1,6 liter. 120 hk ytes ved 3500 o/min og 320 Nm ved 2250 o/min. Manuell girkasse med 6 trinn og forhjulsdrift. Forbruket er oppgitt til 0,57 ved blandet kjøring. Tilhengervekten er på 2000 kg og bilen veier 1901 kg. Nyttelast 919 kg. Toppfart 171 km/t og utslipp 149 g/km.
Standardutstyret inneholder blant annet 17″ alufelger, lakkerte fangere, speil og lister, multifunksjons skinnratt, navi med 7″ touchskjerm, LED kjørelys, tåkelys med svingfunksjon, klima foran og bak med tilleggsvarmer, mørke ruter, armelener bak, dekktrykksovervåkning, nedfellbar tredjerad og uttakbar andre og tredjerad.
På sikkerhetssiden er det Isofix-fester i ytre seter på rad 2, 3-punktsbelte og nakkestøtte på alle plasser, ESP og antisladd, bakkestarthjelp, nødbremshjelp og tilhenger-stabilitetskontroll.
Pris: 525 900 kroner.
Her kan du lese Ingvild og Davids eget blogginnlegg om turen og bilen
Her kan du lese vår test av Vivaro varebil
