Hjem Klassikere Sett på nett: Teknisk knockout

Sett på nett: Teknisk knockout

Av Redaksjonen
 

Om du skal bygge en bil som er så avansert at NASA ville
holdt den hemmelig, kan det være i overkant dristig å la Joseph Lucas trekke
kablene…

Hva: Aston Martin
Lagonda

Hvorfor: Trodde
du elektronikktrøbbel var en nymotens greie – møt mørkets fyrste – Mr. Lagonda
I presume!
 
 
I 1974 viste Aston Martin en fireseters versjon av V8 –
basert på DBS – den første bilen som bar Lagonda-navnet siden 1961. De syv
eksemplarene som ble produsert må sees på som en parentes – for det var først
to år senere Aston virkelig forsøkte seg på noe helt nytt.
12. oktober samlet Aston Martin pressen på Aston Clinton. I en tidsalder som
var dominert av gull, glitter og disko serverte den engelske bilprodusenten et
kikkhull inn i fremtiden: Aston Martin Lagonda Series 2.
Tegnet av William Towns og der Michael Loasby leverte
mekanisk innovasjon og en digital instrumentering som skulle vise seg å være
«forut for sin tid» i absolutt alle betydninger av begrepet.
528,3 cm lang, 1.81,6 cm bred og bare 130,2 cm centimeter
høy, fikk den kileformede superbilen flytende føde gjennom fire Weber 42DCNF-forgasseret.
Effekten var oppgitt til 280 hestekrefter ved 5000 omdreininger.
Vippelykter sørget for å gjøre strømlinjeformingen bortimot
perfekt.
Responsen var formidabel – og overbeviste skeptikere om at
det svært pressede selskapet faktisk var i ferd med å reise seg. Planen var å
levere de første bilene tidlig i 1977, men den første bilen ble levert først i
april året etter – men serieproduksjon – om vi kan kalle en bil i uken for det
– startet først mot slutten av 1978.
 
Eksemplaret som Bil og Motorbloggen har «sett på nett» er en
1983-modell – samme år som den fikk amerikanske støtfangere og spoiler som
standard – i tillegg til bakvinduer som kunne åpnes og noen endringer i
utformingen de mange innvendige bryterne. Samme år kom også en spesialversjon
med fargefjernsyn både foran og bak – priset til 85.000 pund – en god stabel
med sedler i et år der president Reagan var opptatt med å omtale Sovjetunionen som
«ondskapens imperium».
I 1984 fikk Lagonda tre femtommers CRT-skjermer – jepp –
bilderørsskjermer – som kunne levere instruksjoner på engelsk, fransk, tysk og
arabisk.
To år senere fikk den i elektronisk innsprøytning fra
Weber-Marelli og effekten steg til 300 hestekrefter.
 
Senere fulgte både en Series 3 og en Series 4 – men kun 645
biler ble produsert – noe som etter hvert har gjort dem til svært attraktive
samlerbiler. Sånn sett er neppe prisantydningen på i underkant av en halv
million, for en Series 2 som ser ut til å være i god stand, noen urealistisk
pris.
Resultatet av engelsk elektronikkinnovasjoner oversatt til
praktisk bruk ble – ikke overraskende – en ustabilitet og upålitelighet som har
sørget at selv velbeslåtte bensinhoder lenge har gått i buer rundt Lagonda. Nå
er imidlertid interessen for disse fantastiske maskiner i ferd med å ta seg
betydelig opp.
Prisene på Lagonda har i følge Bloomberg steget med 61 prosent
fra 2010 til 2014 – så kanskje det gir deg bedre avkastning enn å spare i fond
– og så utrolig mye morsommere…
 
Uansett hvilken variant av Lagonda du skulle komme til å
velge, kan det være greit å bli kjent med guttene hos Aston Martins
klassikersenter i Newport Pagnell – samme sted som bilene en gang ble bygget.
Her kan du få bygget opp igjen motorer, og i verste fall bytte ut instrumenter
som ikke virker – eventuelt med klassiske instrumenter fra 80-talls Vantage.
Når investeringen er gjort – ring oss gjerne – vi finner
frem voltmeteret og blir med på tur!