Av David K Andersen
Da er det jul, og vi åpner den siste luka i kalenderen vår. Suverent tronende på plass nummer 1 finner vi selvfølgelig Volkswagen. Deres fremfart i det norske markedet er rett og slett brutal, alle andre parkeres.
Hittil i år er Volkswagen opp drøyt 11%, vi må tilbake til 2009 for å finne noen annen på topp (Toyota). Det er ikke uten videre enkelt å svare på hvorfor tyskerne er så suverene, det har selvfølgelig mye med gode produkter å gjøre, men varemerket har også mye å si. Det er et eller annet med imaget som få andre kan matche. Golf kan du fint kjøre enten du er en vanlig dødelig lønnsmottaker som skal på butikken, eller en skipsreder på vei til Theatercafèen. Hvilke andre biler kan vi si det om? Satsingen på premium-følelse har også slått til, Volkswagen klarer å fylle et slags tomrom over vanlige biler og under premium-segmentet.
I dag er for en gangs skyld i alle fall ikke Golf vinneren. I julekalenderen plukker vi jo ut en mindre vellykket modell. Da har ikke Golf mye å stille opp med.
 |
| Anti-tuning stuk på hjulutrustning og eksos |
Litt å velge på har vi. Ikke alt Volkswagen har gjort har vært like bra. Jeg eier selv ei Boble, en 66 modell bestefaren min kjøpte ny og som er i fin og original bruksstand. Bobla er likevel i nærheten av nominasjonslisten for min del. Det ble holdt liv i den lenge og på slutten var den langt unna konkurrentene hva gjelder egenskaper som plass, fleksibilitet, livslengde på motor, sikkerhet og mer. Den slipper likevel unna – jeg ønsker ikke drapstrusler i jula.
Transporter med motoren bak og dieselmaskin fra Golf er heller ingen braksuksess i vår bok. Det har i tillegg vært noen biler nå og da opp gjennom historien som har hatt mindre enn tilfredsstillende kvalitet.
Det blir til slutt Volkswagen Derby som får den store æren. Audi, som i 1974 ikke akkurat var på det nivået de er i dag, lanserte det året en småbil som het Audi 50. Tre år tidligere hadde Fiat kommet med 127 og Renault med 5. De revolusjonerte småbil- og kompaktklassen og er for øvrig fortsatt modell for de fleste av dagens biler konstruksjonsmessig. Audi forsto at noe måtte gjøres, 50 var deres svar.
 |
| Den som ikke finner frem i mylderet av knapper og spaker her…. |
Like etter, i slutten av 1974, lanserte Volkswagen sin Polo. Det var rett og slett en Audi 50 med Volkswagen-merker på. Bilene ble solgt side om side i tre år, men Polo dro i fra 50 takket være lavere pris og flere motoralternativer.
I 1977 lanserte VW sin Derby. Det var en todørs sedanversjon av Audi 50. Det er i bunn og grunn årsaken til at vi plukket nettopp denne modellen. Todørs småbilsedaner har ikke helt slått an… Da det er sagt, skal vi merke oss at Derby solgte mer enn Polo i sitt første produksjonsår. Mange var nok fortsatt skeptiske til disse hypermoderne og crazye kombikupèene som for eksempel Golf. Da var en superupraktisk todørs sedan mye bedre selvfølgelig. Det gikk imidlertid ikke lang tid før folk forsto kombiens genialitet, og da ble det omsider kroken på døra for Derby.
Markedet for småbiler i sedanformat eksisterte frem til godt ut på 80-tallet, så da andre generasjon Polo kom til verden, brakte også den med seg en Derby-bror. Den hang med helt til 1991, da som Polo sedan.
Derby generasjon 1, kom med 0,9, 1,1, og 1,3-liters motorer. Noen sportslig versjon kjenner vi ikke til. Kanskje ikke så rart – Derbys kjøpere tenderte nok til å bestå av folk med nært forestående gullbryllyp, uten at jeg har dokumentasjon for akkurat det.
I bilblad-arkivet mitt finner jeg en test i det svenske bladet Teknikens Värld. De var ikke særlig imponerte. Utstyrsnivået på grunnversjonen var så lavt at de mente det var en prestasjon. Da bilen samtidig var dyr i forhold til konkurrentene, og bagasjerommet ikke bare var lite, men ekstra lite på grunn av den skrånende bakluken, hjalp det fint lite at Derby også hadde noen gode egenskaper.
 |
| Andre generasjon |
David mener: Man må jo bare ta av seg hatten for Volkswagen enten man vil eller ikke. Personlig er jeg ingen stor tilhenger av det de produserte på rundt tusenårsskiftet med Golf 4 og Passat B5. Kjøreglede og driftssikkerhet på de bilene var ikke på topp selv om de var en suksess salgsmessig. Golf 5 snudde imidlertid opp ned på mye, den hadde multilink bakstilling, gode og underholdene kjøreegenskaper, og et mye bedre baksete. For meg var den starten på en ny era for Volkswagen hvor Golf fant kjøregleden tilbake og Passat fulgte på.
Om Derby har jeg lite å si. Husker bilene fra jeg var smågutt, og at det var en av de minst spennende kjøretøyene jeg visste om. Det synspunktet kan jeg godt stå for fortsatt.
Vegar mener: Volkswagen gjør mye riktig om dagen og det handler ikke bare om image- og varemerkebygging. De lager biler folk vil ha, og gir folk litt mer enn de forventer. Golf er et bevis på dette, og jeg med mange er spente på den nye Passaten. Dette tror jeg er en bil som vil sette en ny standard i sin klasse. Jeg tør jo også og si at jeg opplever Volkswagen som litt kjedelig innimellom alt det glimrende som de lager. Kanskje jeg nå får noen drapstrusler, men jeg har lagt meg ut med andre bilfolk også (om du ikke tror meg må du lese flere av våre tidligere luker i julekalenderen). Kjedelig er i hvert fall VW Derby. Polo går til nød an men en Polo med sedankarosseri ser ganske dumt ut. Er du ikke enig? Likefullt ønsker jeg og David en testtur i en slik, så om noen har en som bør prøves er det bare og gi oss beskjed 🙂
En riktig god biljul ønsker vi dere alle!!
