Av Vegar Bjørge
Toyota Auris er en suksess i Norge, den selger så bra at den nå er nr. 2 på salgsstatistikken, bare slått av overlegne Golf. Forgjengeren, Corolla, var også sterkt elsket hos oss nordmenn og jeg får en liten følelse av at vi er glade i det kjente og trygge.
Peiler inn en parkeringsplass utenfor et av våre mange kjøpesenter og hva ser jeg her? Mellom SUVene er det veldig mye Golf. Og ganske mye Auris. De fleste innehar i tillegg en eller annen farge i spekteret sort til sølv metallic. Er vi litt kjedelige i bilvalgene våre, eller er disse bilene rett og slett veldig bra?
Golf har vi kjørt før, du kan lese om den her, selvfølgelig da i sølv og sort… Golfen imponerer og jeg forstår hvorfor den blir tatt med i betraktningen når man skal velge seg ny bil. Likevel har vi kjørt så mange andre i denne klassen som er tett opp mot Golf og i noen anledninger bedre enn Golf. Dette gjelder ikke minst når du skal finne igjen bilen din på en parkeringsplass. Hva så med Auris? Er den så bra at den fortjener å ligge som nr. 2 på salgsstatistikken? Det må selvfølgelig sjekkes.
Hos min lokale Toyota-forhandler, Sulland Kongsvinger, henter jeg en Auris. Farge på bilen? Nei feil, den er ikke sølv, men Avant-garde Bronze og den fargen er visst det nye hotte hos Toyota, for jeg møter en del slike. Først står jeg utenfor og betrakter bilen. Den er faktisk litt stor. Ikke høy, men lang og bred og ganske stilig. Linjen, som starter i Toyota-emblemet i fronten, fortsetter gjennom hovedlyktene og går hele veien langs siden og gjennom baklyktene, gjør bilen stilig. Kanskje det også er den som gjør at bilen oppfattes som lang? Takrails som ligger nesten nede i karosseriet gjør sitt til at bilen oppfattes som lav. Stilig det også. Hekkspoileren på taket er tøff, bilen lever foreløpig opp til navnet Touring Sports!
Innvendig er det lett å finne seg til rette og jeg har ikke noe problemer med å finne en god sittestilling. Oppdager at forsetene kanskje er litt korte for langbente, men de har god støtte til lår og korsrygg. Videre finnes det bra med justeringsmuligheter for rattet, både ut/inn og opp/ned. Infortainment-skjermen øverst i midtkonsollen ser bra ut og jeg blir overrasket over det ryddige inntrykket bilen gir. Brytere, knapper og skruknotter har en fin følelse og de sitter der du stort sett forventer det. Om jeg skal klage på noe, blir det knappene på rattet som jeg ikke helt blir venn med. Dette er nok en tilvenning og for de som har bilen mer enn en helg, vil det nok etterhvert falle naturlig å bruke disse også. Uansett glemmer jeg fort alt av knapper og andre instrumenter, det jeg blir opptatt med er infoen over hvor økonomisk jeg kjører. Her kan jeg se om bilen går på el-drift, bensin-drift eller begge deler. I tillegg får jeg også vite når jeg genererer energi til batteripakken. Som bilentusiast er det nesten frustrerende at dette er underholdene å følge med på da jeg kjører bil. Så ikke helt den komme.
Ut på tur, aldri sur. Slik er det for meg stort sett alltid når jeg er ute og kjører bil. Det elsker jeg, men for å bygge litt opp under utsagnet, fyller jeg bilen med konemor og barna, og da kan det erfaringsmessig fort hende at både liten og stor blir sur. Turen går mot Aurskog og fotball-turnering, og vi velger å kjøre om Årnes i stedet for svingete veier over Bjørkelangen. Jeg finner fort ut at bilen ikke er veldig sportslig, men overraskende komfortabel. Minimalt med støy finner veien inn i kupeen og det lille som kommer er stort sett hjulstøy fra en litt våt veibane. Motoren er går veldig rolig og kjører du i lav fart hører du den ikke i hele tatt. Da tar el-motoren over. En filleting ødelegger likevel litt for meg, og det er girkassa. Det sitter en trinnløs automat i hybridversjoner fra Toyota, og flere andre hybridbiler. Denne er slik at når du trår inn gassen får du fullt turtall nesten med engang, og den holder seg der lenge, veldig lenge. Uten at det går særlig fort. Det blir bare bråkete og ukomfortabelt. Verre blir det om du trykker inn sportknappen. Da slippes motoren ennå lettere opp på høyt turtall, kanskje får du litt kjappere akslerasjonstider. En slik bil trenger ikke sportsknapp. Den kjøres stort sett i eco-modus og det er noe jeg også velger nesten hele test-turen.
Nå er det er nok ikke så mange som irriterer seg over girkassen, og om du velger å kjøre rolig fungerer den bra. Da er den komfortabel og du får rask respons ved lett gasspådrag. Den gjør nok også bilen rimelig i drift. Jeg har lagt merke til at flere og flere kommer med trinnløse automatkasser så jeg får nok vende meg til det, jeg også. Som sagt er den fullt brukbar ved rolig og komfortabel kjøring. Jeg blir sittende å se på kjøremodusen og ser at det skal mye til for at man bare kjører på bensindrift, i tillegg er det kun ved lav hastighet eller i nedoverbakker som el-driften alene tar over. Jeg ser også hvor genialt enkelt det er, og jeg tror på det, jeg sitter tross alt i en Toyota.
På hjemveien, etter finaletap i fotballturneringen i Aurskoghallen, er stemningen i bilen naturlig nok noe mutt. Smilet mitt derimot, stoppes kun av egne ører, nå skal veien gå om Bjørkelangen og de svingete veiene mot Eidskogen. Der skal Auris få testet seg litt, og selv med lett snøfall langs veien, lar jeg bilen få litt fart på seg. Den reagerer fint på kjapp svingkjøring og styringen er presis, men kanskje litt løs. Likevel er jeg veldig fornøyd, for dette er jo litt sportslig. Jeg merker meg også lett understyring når grensene begynner å testes ut, og slik skal det være i en trygg familiebil. Etter et par mil lar jeg passasjerer og bil slappe litt av og kommer meg tilbake i komfort-modus. Dette er herlig og det er her bilen virkelig kommer til sin rett. Den går fint over ujevnheter og her høres lite dunk, klunk eller annet ulyd når fjæringen må jobbe litt ekstra over dumpene. Faktisk er dette best i klassen etter min mening.
Etter å ha parkert bilen utenfor husveggen, setter jeg meg ned med kaffekoppen og prøver å fange de første inntrykkene jeg har fått av Auris. Det er en god bil, men den ser større ut enn den er. Det var grei plass til mine 3 barn bak i bilen, men hvordan vil en voksen sitte bak der? Kaffekoppen tas med ut og jeg drar også med meg et bilblad for å prøvesitte noen minutter bak i Aurisen. Noen minutter blir nesten en time og jeg finner ut at dette er også en plass hvor voksne kan sitte. Baksetet i Auris er noe hardt og litt kort sittedyne, men slik er også konkurrentene. Det var som jeg trodde, litt trangere enn det ser ut og jeg har knærne inn mot setet foran når jeg selv sitter der. Slik er det for så vidt også i nye Mercedes C-klasse så dette er ikke dårlig i en kompaktbil. Bagasjerommet er på 530 liter og er like stort om du kjører hybrid eller ikke.
Neste øvelse for Toyota Auris er en liten bykjøringsbit, og da snakker vi om storbyen Kongsvinger. Nå skal det testes ut hvordan det er å smyge seg pent rundt hushjørner og trange bygater. Dette viser seg å være en paradegren for Auris og det er faktisk slik at det er ved bykjøring man sparer mest energi i forhold til en vanlig bensinbil. Her kan man kjøre lengre strekker bare ved hjelp av batteriene. Fantastisk! Nei nå får du gi deg, sier kanskje du, el-biler er fantastiske. Ja, kanskje det, men nå har jeg kjørt ca 25 mil og ikke brukt mer enn drøye kvarte bensintanken. Jeg hadde ikke klart dette med en el-bil så sant det ikke hadde vært Tesla. I tillegg er jeg av den typen som liker å ha varm bil når det er minusgrader ute. Jeg lar litt av varmen varme opp rumpa også for og ikke fryse på meg noen ulumskheter.
Mens jeg kjører i byen tenker jeg litt på utstyret som følger med bilen. Her har man adaptive lys som fungerer meget bra. Disse setter man pris på når man sniker seg rundt trange gatehjørner på mørke vinterdager. Infotainmentsystemet er bra og jeg har enkelt koblet til telefonen slik at jeg kan spille Spotifylistene mine og motta samtaler mens jeg kjører rundt i byen. Ellers er utstyr som man forventer i en slik bil på plass.
Toyota Auris Touring Sports Executive Hybrid
Pris: 314 400,-
Hk: 136
0-100: 11,2
Toppfart: 175 km/t
Lengde: 456 cm
Bredde: 176 cm
Høyde: 146 cm
Vekt: 1425 kg
Forbruk ved blandet kjøring: 0,37 l/mil
Co2: 85 g/km
Tilhengervekt: 345 kg
Jeg konkluderer med at dette er en av Norges beste biler tar man også pris i betraktning. På noen områder, som sportslighet og interiørfinish, så når den ikke helt opp til de beste. VW Golf oppleves mer premium og Ford Focus er bedre på den sportslige siden. Uansett er Toyota Auris eneste hybrid som går å få i stasjonsvognutgave. Foreløpig. Jeg er ganske imponert over bensinforbruket i en så stor bil, selv om ladehybrider som Golf GTE vil gi den konkurranse fremover. Den skal klare seg med mindre enn halvparten av det Aurisen gjør i tillegg som den har 50 % mer effekt. Det er smått imponerende! Golfen er da også en plug-in, og jeg tror det ikke tar lang tid før det er på plass hos Auris også.
Styrkene til Auris er komforten og økonomien. Det er en rimelig bil med mye utstyr uten at den oppleves som billig og du klarer deg også bra med et lavt driftsbudsjettet. Det følger også med Toyota-kvalitet på kjøpet. Svakhetene er derimot omtrent fraværende og eneste store minuset er en tilhengervekten på 345 kg. Alt i alt et meget godt bilkjøp, men det antar jeg at du allerede visste?
 |
| Du kan velge to-farget interiør. |
