Test: Kia Soul 1.6 Crdi Active

Av David K Andersen

Testbil: Kia Soul 1.6 Crdi Active, kjørt over 7 dager juli 2014, 128 mil.

Kia Soul er en bil jeg har gledet meg til å teste. For det første er den annerledes, det liker jeg. For det andre er det Kias første såkalte imagebygger. Med unntak av Cee’d GT, er det altså første gang Kia i Norge selger en bil man ikke nødvendigvis kjøper fordi den er rimelig, praktisk, nyttig eller noe slikt, Soul skal også trekke folk til Kia-forhandlerne rett og slett fordi den er kul, trendy, fin og så videre.

Men hva i all verden er egentlig dette? En slags SUV? En småbil med spesielt design? Inne i mitt hode foregår det til tider mye rart, og på et eller annet vis hadde jeg på forhånd resonert meg til at Soul skulle være en liten bybil-aktig sak. Det er en stund siden jeg skjønte at det var feil, men likevel overrasker Soul med å være betydelig større enn man kunne tro. Spesielt da man kommer inn på den eller ser den parkert ved siden av en annen bil. Muligens et kompliment til designerne som har fått den til å se mindre ut enn den egentlig er. Med drøyt 4,1 meter fra støtfanger til støtfanger er den midt mellom Polo og Golf lengdemessig. Men da skal man huske at den er temmelig brått avsluttet i bakenden, så i kombinasjon med god bakkeklaring og et høyreist karosseri, er dette en småvoksen bil. Hovedkonkurrentene i Norge er nok Nissan Juke og Mini Countryman. Renault Captur og Peugeot 2008 er også samme type bil. Strengt tatt er det vel en crossover, men med vekt på personbil, det er ikke mye annet enn høy bakkeklaring og sittestilling som minner om SUV. Soul leveres ikke med firehjulsdrift.

De fleste sier den minner om en Mini. Ikke så enig i det, men skjønner tankegangen. Linjene får meg først og fremst til å tenke på Nissan Cube fra 2002, den må på et eller annet tidspunkt ha vært i hodet på designerne. Soul vil nok dele meninger, om enn ikke i samme grad som Nissan Juke. Personlig har jeg sansen. Dette er en gjennomført funky bil uten rare linjer eller detaljer, hvilket man ikke uten videre kan si om klassekameratene. Designet minner ikke særlig mye om noe som kunne kommet fra Tyskland, men den klarer likevel å se ganske premium ut. Good job.

Brukervennlighet
Soul fås i tre utstyrsvarianter, Classic, Active og Exclusive. Testbilen er en Active og skiller seg ganske betydelig fra den dyrere Exclusive, dog uten å være dårlig utstyrt. Snarere tvert imot, mer om det og hvilken versjon vi anbefaler nederst. Fra de fleste biler er vi vant til at dashbordet kan se annerledes ut i midtseksjonen fra en utstyrsutgave til en annen. Soul trekker det også lenger ved å ha helt ulike instrumenter på Active og Exclusive – en liten overraskelse da jeg på forhånd bare hadde sett bilder av den dyrere versjonen. Men Active er ok, den har oversiktlige klokker for turtall, fart og det andre.

Og da vi først er inne på brukervennlighet, la oss kikke på resten også. Et par ting jeg pirket på forrige gang jeg kjørte Kia, var at infotainmentsystemet snart kunne trenge en oppgradering og at DAB-radio var sårt etterlengtet. Sistnevnte er i orden og mer enn så: DAB-radioen på Soul fungerer meget bra, bedre enn på en del andre biler. Infotainmentsystemet er også nytt, og med en ganske liten skjerm uten navigasjon i denne utgaven, kan man først tenke at dette var litt sørgelig. Da tar man i så fall feil. Jeg starter med å sette rekord i oppkobling av mobil med blåtann. Enklere og bedre har jeg ikke opplevd. Samspillet telefon-infotainment fortsetter å imponere med stor brukervennlighet og funksjonalitet. For eksempel sliter en del biler med å samarbeide 100% med min Iphone, spesielt på musikk-streaming via blåtann fra Spotify. I Soul fungerer uten et eneste kremt og får ekstra bonus for lynrask reaksjon. Trykker du på knappen i rattet for å skifte spor, så skifter den spor umiddelbart. Det samme gjelder da man trykker på andre knapper rundt skjermen eller bruker touchfunksjonen på selve skjermen. Meget bra, og dette er viktig: Utilfredsstillende telefonintegrasjon, forvirrende menyer og trege funksjoner er irritasjonsmomenter man ikke ønsker da man legger flere hundre tusen på bordet. Skjermen er for øvrig i farger og viser blant annet også ryggekamera.
Totalt sett scorer Soul fullt på brukervennlighet og ergonomi. Knappene i rattet er samlet i grupper etter hva slags jobb de har og er tilfredsstillende å trykke på, klimaanlegget er enkelt å bruke, lydvolum justeres med hjul i stedet for knapper osv. Det eneste jeg savner er en mute-knapp i rattet.

Kvalitetsfølelse
Men interiør er mer enn brukervennlighet. Kvalitetsfølelse blir stadig viktigere, og igjen imponerer Soul. Om Sportage er på nivå 1 og Cee’d på 2, er Soul på 3. Den har tatt steget videre. Her er det myke og fine materialer på alle kanter og til og med skinnkledd lokk over instrumentene. De gule sømmene er stilige og går igjen både der, i ratt og i seter. Et stort designpluss til rattet som virkelig ser bra ut, det er godt å holde i også. Den helt store premiumfølelsen infinner seg ikke, men jeg tror det har en del å gjøre med at et såpass friskt design er vanskelig å kombinere med akkurat det. I Exclusive, med skinn, andre instrumenter og stor infoskjerm, tipper jeg premium kommer noe nærmere. Uansett holder det lenge med solid følelse og fine materialer i denne prisklassen, du må opp på de tradisjonelle Premium-merkene for å få noe som er særlig bedre.

Sittestilling, seter og plass
Foran sitter du som i en SUV. Høyt og ganske rett opp og ned. Ikke min favoritt, men likevel liker jeg meg fordi setene kan senkes slik at jeg føler jeg sitter i bilen og ikke på den, og fordi rattet har gode justeringsmuligheter og kan trekkes langt nok ut. I mange SUVer og crossovere kan man for så vidt gjøre det samme, men forholdet mellom sete og gulv blir da feil. Det gjør det ikke i Soul, bra. Forsetene er greie, men de er ikke bilens sterkeste side. Her mangler justering av korsryggstøtte og etter 40 mil merker jeg antydninger til skumgummifølelse. Exclusive har skinn og flere justeringsmuligheter, antar den er et bedre valg for de som kjører mange lange pass.

Plassforholdene er glimrende enten man sitter foran eller bak, og nettopp baksetet imponerer. Ikke bare er plassen bra, men sittekomforten er knallfin. En ganske interessant detalj fordi det gjør bilen aktuell for deg som trenger en bil å reise på tur med for fire voksne. Lange dagsetapper bak er ikke noe problem og med på kjøpet får man grei sikt ut og ikke minst varme i stjerten for alle fire. Bagasjerommet er på 354 liter, naturlig nok noe begrenset av det avkuttede designet. Det utelukker bilen for de som trenger stasjonsvognaktig bagasjeplass. Fleksibiliteten er grei med nedlegging av baksete og det hele, men det er ikke så mange supersmarte løsninger å finne. En spesiell detalj er at hattehyllen ikke er opphengt i stropper slik vi er vant til, antakelig fordi bilen er så rett bak at det ikke er mulig. Den kan imidlertid vippes opp, enten i sin helhet, eller bare ytterst. Jeg opplevde dette som litt tungvint ved lasting.

På veien
Soul har en tradisjonell og enkel oppbygning med blant annet torsjonsfjæring bak. Det fjerner finessen i hjulbevegelser og karosserikontroll, men har likevel ikke de helt store konsekvensene for kjøreopplevelsen. Fjæringskomforten er etter min mening bra, men jeg har notert at «kollegaer» ikke nødvendigvis er enig i det. Kanskje har de kjørt en versjon med 18-toms hjul. Testbilen hadde rimelig nøktern hjulutrustning med dimensjonene 215/55-17. Soul har lavt støynivå, et viktig pluss i komfortrunden.
På svingete veier blir det igjen tydelig at Soul ikke er utstyrt med verdens mest sofistikerte hjuloppheng med påkostede dempere og slike ting, men det hindrer den ikke i å ligge bra på veien og ikke minst tilby kjøreglede. Den starter med å lene den høyreiste kroppen til siden, men bare litt, og der holder den seg selv om man klemmer på ytterligere. Faktisk overrasker Kiaen med å være heller livlig i oppførselen fra sving til sving. Det er morsomt, på samme måte som i en småbil, å kaste bilen fra høyre til venstre, justere linjen litt om nødvendig, og suse over krokete og kuperte veier. Da grensene nås får jeg fin beskjed gjennom sete og ratt. På løst underlag oppfører den seg temmelig overstyrt, men bli hentet raskt inn av antisladd-systemet, også da det er «slått av».
Stort pluss til styringen som etter min mening er Kias beste hittil. For første gang setter den ikke en demper på kjøregleden, men er med på leken (dog uten å være bedre enn gode konkurrenter). Jippi rett og slett. Servovirkningen kan for øvrig justeres i tre trinn, hvilket for meg er helt unødvendig. I Sport er det for mye falsk motstand og i Comfort blir veifølelsen helt borte. Normal-moduset er finfint.

Motor og gir
Testbilens 1,6 diesel på 128hk og 260Nm er en trivelig liten maskin. På vanlig diesel-vis vibrer og bråker den litt på tomgang og under akselerasjon, men det forsvinner vel oppe i fart. Effekten er forholdsvis høy til 1,6 å være, mens dreiemomentet ikke imponerer i samme grad. Det gir motoren en litt «peaky» karakteristikk og den minner slik sett litt om eldre dieselmotorer ved at den har skikkelig bra drag, men i et noe begrenset turtallområde. Gassresponsen er grei for en diesel så lenge turboen har ladetrykk, men man må vente litt før ting skjer om ikke. For å plassere motoren i forhold til hva du antakelig er kjent med fra før, oppleves den som noe umoderne sammenliknet med Honda og Opels nye 1600-dieseler hvor spesielt Opelen har mye dreiemoment i et bredt register. Samtidig er den betydelig sprekere enn nær døden opplevelsen i VWs 105-hester. Selv har jeg visse problemer med dieselbiler generelt, at jeg synes denne Kia-motoren er grei nok, er antakelig et stort pluss.
Girkassen er lettjobbet og rimelig greit drevet i forhold til motorens egenskaper. Jeg liker den runde girkula uten krimskramserier også. Samspillet motor, gir, clutch og gasspedal er greit, men jeg synes det funker bedre i Kias biler med bensinmotor, de har en tendens til å være eksepsjonelt lettkjørte. Kanskje er det mest det å vente på ladetrykk i turboen som gjør at jeg nevner dette, for Soul er generelt en veldig lettkjørt bil.
Forbruket er litt både og. Drøyt 0,6 liter pr mil i bykjøring er bra, men bilen virker til å være usedvanlig sensitiv for kjørestil. På landeveiskjøring lå jeg på 0,56 og måtte være ganske forsiktig med gasspedal og hastighet for å på noe tidspunkt klare å se 4-tallet på kjørecomputeren. Mulig Soul lider under designet med tanke på luftmotstand. Det skal også sies at dette er tall fra kjørecomputeren og til forskjell fra de fleste andre biler, viste det seg at den oppga for mye da jeg gjorde en egen måling. Uansett: Bil og Motorbloggen har ikke utstyr eller mulighet til å gjøre seriøse forbruksmålinger, så ta dette avsnittet med en klype salt.

Konklusjon
Jeg ventet meg en liten lettkjørt sak med design som fremste egenskap, mens bilen jeg fikk viste seg å være både småvoksen i oppførselen og morsom på svingete veier. Glimrende ergonomi og interiør i kombinasjon med gode plassforhold (minus bagasjerommet), gjør Soul interessant for mange. Dette er virkelig en trivelig bil som jeg likte å kjøre og bruke. Vi har blitt vant til at for hver ny modell Kia kommer med, tar de det hele ett godt hakk videre. Soul er ikke noe unntak. Jeg vil nesten si designet er bonusen og ikke hovedsaken. Og en bonus må det vel være, for enten jeg tuslet ned Bogstadveien og rundt rådhuset i Oslo eller gled frem blant 35 000 ville rallycross-fans på VM-runden i Sverige, har jeg aldri opplevd like mange snudde hoder. Ikke dårlig i en bil til 269 900.

Hvilken versjon skal du velge?
Alternativene er enkle: Diesel på 128hk eller bensin på 132 hvor dieselen koster 10 tusen ekstra. 6-trinns automat fås til begge, men den koster 30 000 ekstra. Du skal være ganske glad i bokstavene P N D for å velge den. Med bensin i billigste utgave Classic, starter Soul på 229 900. Men se bort fra den utgaven, for du trenger Active som vi testet for å få riktig utstyr. Den koster 269 900 i diesel og har da følgende «viktige» utstyr: LED-lys, oppvarmet ratt og baksete, blåtann infotainmentsystem med greit stereoanlegg, touch farge-skjerm med ryggekamera, p-sensor bak, skinn i ratt, girkule og over instrumenter, klimaanlegg med kjøling i hanskerom med mer. Det er egentlig en flott utstyrspakke og det man trenger i en ny bil. Med tanke på at steget opp til Excluxive er på 40 000, synes kanskje mange at Active holder, og i kombinasjon med diesel som i testbilen er det et fornuftig valg. Imidlertid får du ikke så rent lite ekstra i Exclusive-utgaven: Skinnseter med elektrisk justering som også har ventilasjon (!), stor infoskjerm med touch og navigasjon, et skikkelig rått Infinity lydanlegg, xenon-lys, panorama soltak med elektrisk åpning og solgardin, p-sensor foran, filskiftvarsler, automatisk parkeringsassistent, fjernlysassistent, autoblending av speil, nøkkelfri låsing og start, med mer. Det er seriøst mye for pengene og det er en slik en jeg tar. Bensin, manuell, Exclusive i rød farge med sort tak for 299 900. Mye for pengene.

Fakta

Varme i baksetet også

Kort men høyt bagasjerom

Smart flaskeholder i dørene som lener seg forover. Sølvringen rundt høyttaleren har lys i ulike farger som blinker i takt med musikken. Jo, seriøst.

david@bilogmotorbloggen.no