Av: David K Andersen
Dette er en bil jeg har vært spent på å prøve av flere årsaker. Generelt er det alltid interessant med en ny Golf, det er tross alt en bil som tusenvis av nordmenn kommer til å kjøre og eie. Litt mer spesifikt så er den nye Golfen, generasjon 7, spennende fordi den bygger på den mye omtalte MQB-platformen til VAG som er grunnlaget for de aller fleste nye produkter fra VW, Audi, Skoda og Seat de neste årene. Blant annet bidrar den til å gjøre bilen betydelig lettere enn forrige Golf. Sist men ikke minst var testeksemplaret en 1,4 bensin turbo med 140 hk og 7-trinns DSG-kasse. På mange måter fremtidens drivlinje.
Golfen er av mange elsket uansett generasjon. Jeg har hatt litt vanskeligere for det opp gjennom årene. Mens Golf 1 var en nyskapende og morsom liten bil, og Golf 2 nesten det samme, bare litt større, begynte det å skorte litt med generasjon 3, for ikke å snakke om Golf 4 (1997-2004). Både VW og Ford gjorde voldsomme satsninger på 90-tallet. Ford brukte veldig mye penger på chassis og kom med biler som var skikkelig kule å kjøre, mens VW brukte mesteparten av ressursene på kvalitetsfølelse. Strategiene funket for begge to, men som bilentusiast, var det kanskje ikke så rart at Focusen ble en favoritt for meg, mens Golf 4 var en heller søvndyssende affære for den som likte å kjøre bil. Heldigvis skjønte VW at de måtte gjøre noe med saken, så med Golf 5 kom også morofaktoren tilbake. Man kopierte Fords suksessoppskrift, og gav bilen multilink bakstilling og kulere kjøreegenskaper. Dessuten kom GTIen tilbake fra middelmådigheten med skikkelig motor for generasjon 5. Golf 6 ser jeg på som en mild evo-versjon av 5 med bedre kvalitetsfølelse innvendig og litt mer voksent design. Men så var det 7ern, som igjen representerer en storsatsing. Denne gangen fordi den er så mye lettere, har bra motorutvalg og generelt er påkostet i utviklingsprosessen.
Det første jeg liker er interiøret og spesielt det nye dashbordet som er vinklet litt mot føreren. Det gir litt cockpit-følelse, spesielt mot forrige generasjon som vel må ha noe av det kjedeligste dashbordet man kan finne. Premiumfølelsen er også på plass. På ingen måte i samme klasse som Audi eller BMW, men et hakk bedre enn konkurrentene. Mange bilprodusenter, spesielt japanske og franske, har fortsatt i 2013 bestemte meninger om hvordan du skal sitte da du kjører bil. VW skjønte allerede på 90-tallet at det kan være lurt at føreren selv får bestemme om han skal sitte lavt eller høyt eller om han vil ha med seg rattet i fanget eller kjøre med strake armer, og Golf 7 er ikke noe unntak. Her sitter alle mann akkurat som de vil med rikelige justeringsmuligheter på sete og ratt. Og setene er gode. Ergonomien er selvfølgelig upåklagelig, det meste sitter der man forventer, og avansert utstyr som trafikkanpasset cruisecontroll er enkelt å lære seg å bruke.
På veien er bilen meget kompetent. Den er superlettkjørt, komfortabel og…. litt kjedelig? Ja kanskje litt kjedelig. Det er rart hvordan bilprodusentene klarer å bygge sin egen «feel» inn i modellene fra generasjon til generasjon. Jeg er sikker på at hvis jeg ble satt i en Golf med bind for øya og ørepropper og bedt om å kjøre, så hadde jeg klart å gjette at det var et VAG-produkt. Det er ikke noe å utsette egentlig, men det føles ganske sjel-løst. Kanskje er det den nøytrale, intetsigende og trygge følelsen som tiltaler så mange kjøpere. Men så, da det virkelig begynner å gå unna på svingete veier, skjer det noe og bilen våkner liksom til liv. Det er nesten som den forstår at du vil klemme på litt og ha det moro bak rattet. Styringa får litt følelse, chassiset responderer lynraskt på den inputen du gir det, og ikke minst ligger Golfen fantastisk bra på veien i svingene. Alt i alt en bra kombinasjon? Intetsigende til hverdags og kul da du vil kjøre på litt?
Forventningene til motor og gir var store. Liten bensinturbo med relativt mye effekt og en twin-clutch kasse er i skuddet om dagen. Motoren er kultivert og har et jevnt og fint drag. Det er en befrielse å sitte i en bil i denne klassen uten dieselmotor. Den føles ikke spesielt rask, men ser man på speedometernåla, ser man at det går unna. Denne bilen var en Bluemotion med sylinderkutt, den går bare på to sylindre da du kjører rolig, overgangen var knapt merkbar. Siden bilen har turbo, er ikke gassresponsen like bra som på en bra sugemotor, men den er mye bedre enn på en dieselbil. DSG-kassa er det som vanlig ikke mye å utsette på. Den fungerer omtrent så bra at du aldri merker eller tenker på at den er der, samtidig som den gir kjøreglede da du tråkker på. En liten ting: Jeg synes faktisk den fungerer ennå mer harmonisk og optimalt i kombinasjon med dieselmotor enn den gjør med denne bensin-motoren. Kanskje har VW hatt flere år på å finne optimal software for diesel, eller kanskje motoren i denne bilen har en så jevn kraftutvikling og er såpass raffinert at man lettere aner et potensiale for bittelitt forbedring. Ikke vet jeg.
Da det kommer til plass i baksete og bagasjerom, praktisk detaljer og slike ting, har jeg ikke så mye å si. Det er som man forventer og bra på alle måter uten å sprenge grenser.
Noe av det som gjør Golf 7 med nettopp denne motoren attraktiv, er prisen. Jeg fikk et tilbud på en meget velutstyrt Highline modell med denne motoren og girkassen til drøyt 360 000. Det er en god pris for en så bra bil med skikkelig motor (0-100 på 8,3 sekunder). At det er et bra kjøp er det ingen tvil om, og med mindre du må bruke så lite penger som overhode mulig på å kjøpe en ny Golf, er dette definitivt modellen å gå for. Her får du rett og slett mest for pengene.
Anbefaler jeg Golf 7? Ja, på det sterkeste. Jeg har ikke kjørt alle bilene i klassen, men tør likevel påstå at Golfen er den mest kompetente med en viss margin. Med mindre du er livredd for at et eller annet skal gå istykker om noen år da. I så tilfelle kan du sikkert kikke på en Toyota Auris.
Ville jeg kjøpt denne bilen selv? Nei. Jeg gikk faktisk inn hos Møller med en liten tanke om at dette kunne vært en fin bil for meg, men den er for kjedelig, for folkevogn. Og ikke fullt så overlegen som jeg trodde den skulle være. Greit nok at den trår til da det går unna, men jeg vil merke at jeg sitter i noe spesielt også til og fra jobb. Focus er fortsatt et lite hakk mer komfortabel i fjæring samtidig som den er litt morsommere å kjøre. Hele tiden. Og så er det jo en ny Audi A3, på samme plattform som Golf, men med den ekstra premiumfølelsen, for ikke så veldig mye mer penger. Dessuten er det en helt ny Peugeot 308 nå. Kanskje franskmennene virkelig har fått det til denne gangen? For ikke å snakke om Alfa Romeo Giulietta. Ukomplett og med svakheter både her og der. Men med tonnevis av sjarm og entusiasme. Den er litt som en gira hund som står og tripper og løper i ring rundt seg selv og sier «kom igjen, kom igjen, kan vi gjøre noe kult sammen? Pliiiis!» Tar den jeg!
