Av David K Andersen

Med en imponerende historie i rally, er det moro å se at Opel igjen er tilbake. Dessverre ikke med WRC bil, men likevel. De fleste forbinder sikkert Opel og rally med Ascona og Manta 400, førstenevnte var bilen Walter Röhrl tok førertittelen med i Rally-VM i 1982. I ettertid har Opel blitt brukt flittig i en rekke motorsportgrener uten av fabrikken har vært involvert, vi ser fortsatt et antall Opeler i norsk bilsport. Det står til og med en Vectra i garasjen her hjemme. Men Opel gav seg ikke selv heller etter Ascona/Manta suksessen.

Opel Ascona 400

På starten av 90-tallet ville de tilbake i Rally-VM med Calibra, etter å ha brukt Kadett E i gruppe A på slutten av 80-tallet. Bilen var et utmerket utgangspunkt med tanke på størrelse og teknisk oppbygning. Engelske MSD, som blant annet i sin tid bygget og driftet Hyundais WRC-biler, gikk på oppgaven i samarbeid med Opel. Det ble ingen suksess, med bare ett eneste VM-løp, men en artig historie kom ut av det. Opel ville nemlig komme turbofordrøynings-problemet til livs, altså minimere tiden det tok for turboen å få fullt arbeidstrykk. Tanken var at jo kortere vei eksosen hadde før den kom til turboen, jo mindre fordrøyning. Dermed bygde man turboen inn i manifolden istedet for å plassere den etter. Effekten var god, og slik sett var det suksess. Problemet var bare at turboer blir fryktelig varme. Etter en del testing mente man å være klare og ingeniørene hadde klokketro på sin geniale løsning. I svenske-rally i 1993 sto Stig Blomquist på startstreken, og det gikk ikke så aller værst med strekketider innenfor topp 10. Da Stig svingte inn på service etter SS20, gav han klar beskjed om at topp-pakningen var gåen på grunn av overoppheting som følge av turbo-plasseringen. Mekanikerne sjekket over motoren, men fant ingenting. «Hvordan kan det være problemer med topp-pakningen, her er jo alt i orden?», ble Stig spurt om. «Det lukter topp-pakning», var svaret. Blomquist ble bare ledd av, og sendt ut på neste strekke hvor topp-pakningen gikk og teamet måtte bryte. Bruno Arntsen kjørte for øvrig Calibra i store gruppe A i NM i 1996.

Opel Calibra Turbo 4×4

Etter Calibra-fadesen, kom Opel tilbake i klassen for trimmede tohjulstrekkere på 2 liter uten turbo, S2000. Både Astra A og B ble brukt. Begge med enorm suksess her hjemme med Bruno Arntsen. Astra B S2000 hadde også noen suksessrike sesonger i det knalltøffe britiske rallymesterskapet hvor de stilte med fabrikksteam mot blant annet Renault. Det ble også bygget fabrikksbiler av den siste Kadetten, for ikke å snakke om Corsa A som det krydde av på skogen i flere år. Så også Corsa C, så Opel har bred erfaring med forhjulstrekk i mindre rallyklasser. Her er forhjulstrekker-forløperne til nye Adam R2:

Colin McRae gjorde seg først kjent gjennom å mishandle Corsa A til usannsynlige resultater med tanke på bilens effekt.

Corsa C

Kadett E

Astra A

Astra B

Endelig er Opel tilbake, denne gangen med R2-versjon av den nye småbilen Adam. R2 er virkelig en artig klasse som allerede har rukket å bli populær. I årets NM, er konkurransen knallhard for disse bilene, og jeg vil nesten si det er den hardeste klassen for tiden. Bilene minner egentlig litt om S2000 bilene fra slutten av 90-tallet, men de har 1,6 liters motor på rundt 185hk og er mye rimeligere å kjøpe. Både Ford, Renault og Peugeot er med, så her er konkurransen hard. Opel har allerede bygd 40 biler og alle er solgt!

Det er moro at Opel er tilbake og jeg tror faktisk at det er nettopp rally Opel trenger. Det går ikke særlig bra for tiden, men det er ikke lett å forstå hvofor, for Opel har aldri laget bedre biler enn de gjør nå. Mitt tips: Bygg WRC-bil av nye Corsa som er rett rundt hjørnet og sats på Rally-VM. Det Opel trenger er blest om merket og bedre image: En skikkelig satsing i WRC er akkurat hva som skal til!

Siden stort sett alle fabrikks-Opelene har blitt vist over får vi ta med de to siste også når vi først driver. Eller er det fler? Kom gjerne med innspill!

Forrige artikkelWRC: Rally Mexico
Neste artikkelWRC: Østberg imponerer i Mexico