Av David K Andersen
Årets høydepunkt innen motorsport i vårt område er Rally Sweden som gikk denne helgen. Dere kan lese Vegars artikler om hvordan det gikk i løpet gjennom helgen. Selvfølgelig dreide min biluke seg om dette!
Mange som ikke har vært på rally, eller mangler interesse for sporten, maser om at de ikke forstår hva som er vitsen med å reise ut i skogen bare for å se noen biler passere. Man får jo bare sett hver bil noen få sekunder! Det er forsåvidt riktig, men la meg spørre tilbake: Vi går mann av huse for å se en fyr passere på langrenns-ski, men å se en bil passere på en svingete skogsvei 3 meter foran deg i 200 km/t er kjedelig? Uansett er det som med alle sportsgrener: Det man er interessert i og følger med på er spennende å se live, mens det man ikke har peiling på er lite interessant. Der kommer den sosiale biten inn. Kanskje det morsomste med å være ute i skogen å se rally, er det å reise flere sammen og lage et litt planlagt opplegg med et mål om hvor man skal.
 |
| Pølser duger ikke på rally |
Her i gården er det tradisjon for at min gode venn Johannes stiller med 8-seters HiAce, og så reiser vi flere sammen. Det blir alltid moro. Fleske-steking på bålet, artige historier og bildiskusjoner er en viktig del av opplegget.
 |
| Vandringen fra bilen til fartsetappen fortoner seg nesten som en ekspedisjon for tjukkasser som meg. Heldigvis kan man ta snarveien over en sjø her og der. |
Helgens beste kjøring syntes jeg som ofte ellers var på Shakedown, torsdag før selve løpet starter. Dette er rett og slett trening, samt kvalifisering på en egen fartsetappe. Her kjører førerne gjennom mer eller mindre så mange ganger de ønsker og har behov for, så man får muligheten til å se bilene mange ganger. Fartsetappen, som ligger rett syd for Hagfors flyplass, er også spesielt interessant fordi det går veldig fort samtidig som den har en del vanskelig høyfarts-svinger. Der skjer det alltid noe.
Ellers er alltid fredagen den mest spennende dagen. Det er da vi ser hvem som er raskest og som skiller seg ut. Ofte er det den som ledere etter første dag, som tar hjem seieren. Slik ble det også i år, og det var ikke vanskelig å se hvem som var raskest ute på skogen heller. Sebastien Ogier tok i noe sinnsykt med Poloen sin hver eneste etappe vi så ham. Så bra var Ogier gjennom helgen, at vi nesten begynner å bli redde for at vi har en ny Sebastien Loeb på gang de neste årene, og det vil vi ikke. Vi vil ha spenning! Heldigvis har Ogier en utrolig spektakulær kjørestil, og er morsom å se ute i løypa i motsetning til Loeb, som ofte er så smal og effektiv at det kan bli kjedelig. Mads Østberg imponerte også, selv om vi gjerne skulle sett ham på toppen av pallen. Uten problemene første dag, hadde han kanskje hatt sjanse på gullet. Latvala skuffet ikke, men både vi og ham selv skjønte ikke helt hvordan Ogier kunne kjøre så mye fortere i samme bil. Latvala vant tross alt det samme løpet i fjor. Årsaken er nok ikke bare at Ogier er fantastisk god, men at han har veldig mange test-kilometer i bilen. Heldigvis har Andreas Mikkelsen det samme, så det blir ekstremt spennende å se hva han får til nå han starter sin fulle WRC-karriere med VW Polo WRC i rally Portugal om ikke så lenge.
I og med at de fleste etappene kjøres to ganger med noen timers mellomrom, var det en glimrende ide av arrangøren å arrangere et eget rally for klassiske biler på de samme etappene i pausen. Her var det mye spennende biler, toppet av ekstremt bred kjøring av P-O Davidsson i Volvo 240 Turbo og kraftig satsing av selveste Petter Solberg som stilte i sin 1978 Ford Escort RS1800. Selvfølgelig vant han.
